Det som skjedde under andre verdenskrig berører mange i Norge, enten vi vil eller ikke, som etterkommere av heltene, landssvikerne eller den tause majoritet. Tone Birgitte Bergflødts bok tar leseren med på forfatterens reise mot forståelse og forsoning med den uforståelige arven.

Farfars skrin hadde ikke vært åpnet siden krigen. I det hadde han samlet sitt historiske testamente, etterlatt det i et pengeskap og latt skjebnen råde. Lite visste han om hva etterkommerne ville gjøre med hans historie. Ville tiden noen sinne komme da noen ville være villige, eller i stand til å se verden slik han selv så den i 1940?

Det skulle han aldri få svar på.

Han hadde neppe forutsett at hans sønnedatter mer enn sytti år senere ville skrive en bok basert på innholdet. At det i Norge på den tiden boka ble skrevet ville ha utviklet seg til en gryende polarisering, noe liknende den han selv fikk oppleve, og som kom til å gjøre en slik bok ekstra aktuell to generasjoner senere.

Dette er fortellingen om forfatterens opplevelser på reisen fra avmakt og fortvilelse til forståelse og forsoning, med bakgrunn i hva hun fant i et skrin etter sin avdøde farfar.

Skarpt, vennligsinnet, undrende og nøkternt skrevet om en bortglemt del av vår nære historie. Herlighet, så bra at du har skrevet dette. Sterkt og bevegende. På alle måter. Jeg må puste ut litt. Og tårene renner. Du kan rette deg opp og være stolt!

Takk, Tone! Måtte lese ferdig i ett! Du skriver glitrende, noen steder - der pennen din er helt fri- er enestående! Det er de delene av boka jeg leser raskest fordi du driver meg med.

Hvordan kan vi unngå å ta valg i beste hensikt i dag, som våre barnebarn kommer til å fordømme oss for? Vi har litt den samme dynamikken når vi ser at økonomisk vekst skal "frelse" oss, mens denne veksten på samme tid fører til miljøødeleggelse - hva kommer våre barnebarn til å si om oss?

JA - det er virkelig blitt en flott bok, gratulerer så mye! Det hele flyter så bra og teksten er så godt skrevet, en fryd å lese. Innholdsmessig er det en sterk fortelling, der du lykkes i å koble familiehistorien – og ikke minst din egen plass i denne - til den «store» nasjonale historien.

Jeg synes at du mer enn de fleste i 2. eller 3. generasjon som har skrevet bøker klarer å håndtere det ennå brennbare NS-temaet på en måte som gir leseren reell innsikt både i medlemmenes motiver og virkelighetsoppfatning under krigen, og i NS-familienes «skjebne» gjennom etterkrigsårene frem til i dag. Boken inviterer til å forstå de menneskene som havnet på «feil side» og reflektere over deres valg og følgene det fikk, men er på ingen måte noen apologi.

Kjærlighet er det som var og er drivkraften i deg, i din far, i din farfar og alle andre familiemedlemmene, og denne kjærligheten fortjener all anerkjennelse, i dyp kjærlighet. Din bok er skrevet i kjærlighet og med denne kjærligheten gir du verdighet til dine forfedre og til den kjærligheten som motiverte dem. Du lærer leseren å hedre denne kjærligheten ("engasjement"), og jeg vil hedre din kjærlighet. Jeg vil hedre denne kjærligheten hvor enn jeg finner den i verden, ikke minst fordi verden ville være så mye fattigere med bare likegyldige folk.

Les historien rundt "Farfars skrin". Takk Vigdis Bjarkøy og fotograf Sverre Chr. Jarild for en fin reportasje